Jeg Faller Høyt deroppe står jeg i tiden; i den grønne, vakre og varme, sterke trekronen, i hvite skyer, omgitt av de vakre og vennlige få. Jeg faller. Helt ned. Høyt deroppe står jeg i tiden; i toppen av verdenstreets krone. Fra høyt deroppe faller jeg fra tiden; ned i det bunnløse, tomme og tidløse. I fallet endrer treets bark form. Grener og kvister, løv og nøtter, farrer forbi meg i voldsom fart. Røttene og marken nærmer seg. Tiden min renner bort og ned til et annet sted. Inn i døden, ut fra døden. Inn i livet, ut fra livet. Nedover og over elven som ingen kilde har. Inn i mørket, ut fra mørket; inn i kulden, ut fra kulden. Gjennom tiden, ut fra tiden; derinne hvor guddommene smiler. Jeg drikker fra glemselens elv, ror tørrskodd over hatets hav; seiler med vinden i ryggen, til maktenes ende, begynnelse og mening.
https://primanota.net/burzum/jeg-faller-lyrics.htm