Huset kaller meg herre skygger mitt hoff såmatt nostalgi og trappen bratt mens trinnene blir færre søker føler finner min storhetstid grå minner dolken i beltet er slipt spisst vingene for mitt øre alt jeg nå kan høre fra andre siden av dødsgnist dine sorger flyter få smake få bli drep meg til mine grenser og langt forbi de siste blader daler det er ulendt terreng i li ånders årstid taler ved regnfjell skoddens hi jeg ser kun mannens ansikt